schoutbynacht

”Skiløping er den mest nasjonale av alle norske idretter og en herlig idrett er den; Fortjener noen navn av idrettenes idrett, så er det i sannhet den. Intet herder musklene og gjør legemet så kraftig og spenstig som den, intet gir snarrådighet og behendighet bedre enn den, intet herder viljen og gjør sinnet så friskt som skiløpingen. Kan det tenkes noe sunnere og renere enn på en frisk vinterdag å få skiene under føttene og stryke til skogs? Kan det tenkes noe finere og edlere enn vår nordiske natur, når snøen ligger alendyp, drysset bløt og hvit ut over skog og åser? Kan det tenkes noe friere og mer spennende, enn når man hurtig som fuglen stryker utover de skogkledde lier, mens vinterluft og grankvister suser en om kinnene, og øyne, hjerne, muskler er spente, ferdig til å unngå hver ukjent hindring, som i neste øyeblikk kastes i ens vei? Er det ikke liksom hele kulturlivet med en gang skylles ut av sinnet og ligger igjen med blyluften langt der bak; Man gror sammen med sine ski og naturen. Det er noe som utvikler ikke alene legemet, men også sjelen, det har dypere betydning for et folk enn de fleste aner, dette. Gid dette måtte holdes i hevd, og gid skiløpingen måtte utvikles og trives så lenge det finnes menn og kvinner i norske daler”.

Fridtjof Nansen 1890.