Det ble skitur. Nede i byen er det ti pluss og båtpuss, i marka er det perfekte forhold. Store kontraster.
Turen startet i garasjen hos R. Her ble mine skøyteski utstyrt med noe som heter riller for første gang, og påført et lag fluor fra en boks med svamp på tuppen. Dette skulle vise seg å gi super glid, også på våte partier. Har aldri hatt så god glid på sugeføre noen gang. Føret var ekstremt vekslende, fra isete og hardt i nordvendte skyggepartier, til ren påskeslaps i solhellingene, men stort sett var det veldig bra, og bildet er tatt noen km sør for Kikut, der var det helt “mega” forhold, som man ser. R gjør et lite hopp til ære for fotografen – eller mister han balansen? På mye av turen så jeg ellers ryggen – eller rompa – hans, i og med at han gjerne lå litt foran og passet på at det ikke ble noen dassetur…. men her var et kjærkomment øyeblikk da farten var nede i 0 km/t, ja kanskje endatil lavere.
Hjemturen var preget av sol, netto utforbakke, og at det ble langt mellom kondomdressfantomene, og desto tettere mellom vanlige turgåere, fra fireårsalderen til ca 80. Imponerende. Én ting som slo meg, som har lite erfaring fra denne delen av Nordmarka, er hvor kupert det er. Opp og ned, ned og opp. Drepen for småbarn, og temmelig slitsomt selv for en senesterk atlet som meg. På slutten var det dessuten tre timer siden siste tilførsel av karbohydater – tabbe – og undertegnede lå som en klut i motbakkene. Både slitsomt og flaut. R har tydeligvis en helt annen evne til å dosere ut glukose fra lever og andre gjemmesteder, og gikk jevnt og trutt. Jeg antar i alle fall det, det var litt vanskelig å fokusere og han gikk i ett med granleggene et sted ute i synsranden.
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
schoutbynacht 