schoutbynacht

*oppdatert juli 2018*

I mitt profesjonelle liv arbeider jeg en del med helserelatert IT. Her kommer jeg over mange begreper som i varierende grad er forstått av alle dem som arbeider innenfor sektoren. Under finner du en kort og forhåpentlig konsis intro til et par av dem.

HER-ID

La oss begynne med HER- “Helsetjenesteenhetsregisteret” het det da det ble kommisjonert rundt 2004. I dag har det det langt mer velklingende navn “Adresseregisteret i NHN” (AR), men den unike ID som alle kommunikasjonsparter får i AR, har av historiske årsaker navnet HER-ID. En HER-ID er kun relevant for kommunikasjon, og da primært for elektronisk kommunikasjon; den peker på en gitt person i en gitt rolle ( i praksis ansettelsesforhold), eller på en tjeneste tilbudt av en organisasjon. AR har nemlig to nivåer – organisasjon på topp, så kommer enten en person (fastlege, typisk) eller en tjeneste (“sosialtjenesten i Verdal”). Konkret betyr det at lege Anne Olsen på Storgata legekontor har en HER-id, f.eks. 235, som unikt identifiserer hennes mottaksadresse for elektronisk kommunikasjon på dette legekontoret. HER-id utdeles fortløpende, så et lite tall betyr at her var man tidlig ute.

Med HER-ID i hånda og tilgang til https://register.nhn.no (som igjen krever at man er på NHN), kan man slå opp Anne og få se hva hennes epost er for meldingsmottak (EDI-mottak) samt få tilgang til hennes PKI-sertifikat med dets offentlige nøkkel. Man kan også få tak i legekontorets PKI-sertifikat og dets offentlige nøkkel, slik at man kan sende krypterte meldinger til henne som vedlegg til epost over NHNs epost-baserte meldingstjeneste.

Ofte omtales HER-ID som om det var en slags personidentifikator. Det er det ikke.

RESH

“Register over enheter i spesialisthelsetjenesten”- RESH er en katalog som også drives av NHN. Her kan alle helseforetak – eller sykehus som vanlige folk nok fortsatt kaller det – registrere sin organisasjonsstruktur og få tildelt en unik ID per organisasjonsenhet. Videre vil hver org-enhet merkes med en kode som sier hva den gjør for noe, basert på  kodeverket “OK 2007” (kjem ikkje på navnet). Når RESH brukes bredt, vil det gi en basis for statistikk, samt ha den fordelen at det eksternaliserer org-identer som ellers kun ville vært interne. Dette kan være nyttig eks. i meldingssammenheng, og er dessuten nødvendig for å slå sammen eks, pasientjournalsystemer på tvers av helseforetak. I meldingssammenheng ville det bety at dersom det i en melding fra eks. OUS stod av avsender var ID=223434343, så ville et oppslag i RESH avsløre at det dreide seg om eks. barnekirurgisk poliklinikk ved Ullevaal (tenkt eksempel). RESH er tatt i bruk på mange helseforetak (HF) i HSØ (Helse Sør-Øst) såvidt jeg vet. Andre steder bruker man internt de DIPS-spesifikke kodene, som da er meningsløse for omverdenen.

HPR-ID – Helsepersonellregisteret

Da jeg var løsningsarkitekt i eResept i 2005, het det SAHF. I dag heter det Sak.no, statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og har fortsatt ansvaret for registeret og selvsagt for å tildele autorisasjoner til helsepersonell – ikke bare leger, men fysioterapeuter, sykepleiere, radiografer – det er mange kategorier. Opprinnelig ble det opprettet som et beredskapsregister, slik at staten hadde oversikt over hvem som var leger og dermed kunne kalle dem til tjeneste ved krig og denslags, men anvendelsen av registeret har endret seg kraftig over tid. Registeret har informasjon om eksempelvis spesialisering og forskrivningsrett,  – og selvsagt om autorisasjon har blitt tilbakekalt!

HPR-Nummeret er unikt, syvsifret og personlig, og følger en person hele livet. Merk at en utenlandsk, i alle fall skandinavisk, lege kan søke om autorisasjon i Norge uten å ha jobb i Norge – just in case :-). En danske kan altså ha HPR-nummer, uten å ha norsk fødselsnummer.

HPR-nummeret gir altså hverken mer eller mindre informasjon enn et fødselsnummer, men er oppslagsnøkkel i HPR-registeret, og kan oppgis i ulike sammenhenger – resepter, f.eks. – uten å avsløre legens fødselsnummer. Som et slags moteksempel er HELFOs fastlegeregister basert på legens fødelsnummer. Spør du dette om “hvem er fastlegen til borger med fødselsnummer xxxxxx-yyyyy, får du som svar legens fødselsnummer. HELFO er mest interessert i det økonomiske aspektet ved legers gjøren og laden!

I praksis brukes altså HPR som en form for profesjonell ID, og inngår i eResept, på papirresepter, og på andre rekvisisjoner som lab og røntgen. Den gir en unik peker på en unik lege.

NCRP

Norwegian classification of radiological procedures – NCRP-kodeverket eies av Helsedirektoratet/HELFO og brukes delvis til statistikk, delvis til refusjon. Når en bildediagnostisk undersøkelse (“røntgen”) utføres kan den kodes med en NCRP-kode. HF-et kan da føre statistikk basert på dette, og når det rettes et elektronisk krav til HELFO (for polikliniske undersøkelser), sendes NCRP-koden inn som underlag for kravet. En røntgen av brystkassen – røntgen thorax/toraks, har eksempelvis koden SC0AA … dvs, etter 2016 ca er koden seks-sifret. Alle kodene kan lastes ned fra ehelse.no

NPR

NPR er Norsk pasientregister, og drives av Helsedirektoratet. Hovedformålet er finansiering og statisikk i spesialisthelsetjenesten (SPHT), dvs det vi kaller “sykehus” og “psykiatriske sykehus”, samt en del andre enheter, som distriktspsykiatrisk (DPS) og annet. Når du blir behandlet av SPHT, sendes det krav til Helsedirektoratet i form av NPR-koding. Disse kodene gir opphav til statistikk, til finansiering (stykkpris) til helseforetaket, og brukes også av andre registre som Kreftregisteret for å sjekke at man har fått innrapportert alle kreft-tilfeller.

NPR-ID

NPR er i dag personidentifiserbart, og all rapportering gjøres på en persons fødselsnummer. Da NPR ble opprettet, var det “anonymt” og hvert helseforetak rapporterte inn på et løpenummer som var unikt for en person på ett foretak. Så et gitt individ – “Ole Pettersen Knutsson” – kunne ha to ulike NPR-ID på to helseforetak. Ved lovendring for ca 10 år siden ble dette endret, og NPR-ID er ikke lenger i bruk.