Have an eargasm

5 Apr

“Have an eargasm” – det var Pioneer sitt slagord på 80-tallet. Morsomt.

For noen dager siden hadde jeg en slik High Fidelity-opplevelse. HiFi er en litt rar sak. Man hører på musikk på svært dyrt utstyr, og ofte handler det mer om utstyret, og om LYDEN, enn om musikken. Man hører ikke på musikk, men på lyd. Hører på lydbildet. Steroperspektivet. Hvor stram bassen er, hvor høyoppløst diskanten er. Man kan snakke lenge med hifi-entusiaster uten at noen nevner musikere.

Jeg har en reim av huden, og en del av platene mine kommer fra en artikkel i danske High Fidelity anno ca 1981- Plader til at teste stereoanlegget med. Beethovens 5te og Fleetwood Mac Rumours. Og Rickie Lee Jones, den med Chuck E´s in love. Og Steely Dan Gaucho! Det er lyd. Bare lytt til triangelet i venstre kanal i introen til “Babylon sisters”. Ett år i studio. Slikt blir det blanke overflater av.

Steely Dan, ja! Det var akkurat dem jeg hørte på. Jeg tok fram mitt eksemplar av “Aja”, en pressing av Mobile Fidelity Sound Labs. Den eneste jeg har fra dem. Det hevdes at de sminket lyden litt, særlig bassen, men den plata låter fantastisk på mitt antikke anlegg. Vi har da:

En sliten Audio-Technica MM pickup (har en Dynavector 23RS liggende et sted, en high-output MC; gi bud)
Ariston SL-80 med flytende oppheng (bare tull og aldri i vater) og beltedrift
Forforsterker: selvbygg, High-Fidelitys design. Direktekoblet, men effekttrinnet starter med en elektrolytt, så ..
Effektforsterker: Sentec PA-8, svensk kit, der jeg har byttet ut trafoen med en svær ringkjerne i eget kabinett. Sikkert bare tull, men det er nok strøm å ta av. Store elektrolytter .. Den pleide å sprenge sikringen til jeg laget en soft-start med en bryter og en seriemotstand. Det funker.
Høyttalerne fikk jeg av dama til Henrik P. Noen danske saker med to åtte-tommere (én passiv?) og en litt tvilsom 2-toms diskant, sikkert den som alle brukte på 80-90-tallet, den danske, hva heter den igjen? En rockehøyttaler, lettdrevet og engasjerende, men neppe det mest nøytrale på markedet.

Tilbake til Steely Dan. Den platen har altså god lyd, og deilig musikk, og herlige tekster. “I crawl like a viper through these suburban streets, make love to these women, languid and bittersweet. I´ll rise when the sun goes down, cover every game in town” Og Hifi-lyd! Bare la det fosse over deg.

Da pappa var på sabbatical i Maryland, rett utenfor DC, besøkte jeg ham julen 1983. Jeg hadde jo ikke bil, men innen gangavstand fra hans condo som stod i et skogholt mellom noen veier, var det et bittelite bebygd sentrum med en liten handlegate, og der lå en hifi-sjappe. De solgte Mobile Fidelity-plater og krimskrams. Steely Dan var et trygt valg – jeg visst jeg likte sjangeren. En platebørste med nøttetrehåndtak og en platestrammer ble det også. Det var tider. Alt kom trygt over dammen og hjem til Tromsø. Og står nå på soverommet på loftet, der jeg kan trekke meg tilbake for en og annen ørgasme. 

Koblet Mac-en til anlegget dagen etter og strøymet noe musikk fra Wimp. Det låt helt forferdelig.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: