Look to England?

26 Aug

 

I DN mandag 5. august presenterer Janne Haaland Matlary sin visjon for hva norsk skole kan lære av den britiske. Allerede her kan det være grunn til å bemerke at England og Skottland har uavhengige og temmelig ulike utdanningssystemer; i mitt svar vil jeg fokusere på det engelske systemet.

Matlarys tese later til å være at britiske privatskoler (”public schools”, som de av en eller annen grunn kalles) gir en bedre utdannelse enn de offentlige, og at dette er grunnen til at 40% av barna i offentlig skole får tilleggsundervisning. Jeg tror grunnen er en annen. Videre tror jeg at samfunnsstrukturene i Norge og England er svært ulike og i stor grad forklarer ulikhetene i tilnærmingen til utdanning, og at den økonomiske situasjonen i England i praksis forklarer resten.

Matlary trekker fram Cambridge og Oxford – de to universitetene i England som rager øverst. Historisk sett har disse hatt som sin primære rolle å videreføre elitenes posisjon i det engelske samfunnet, sammen med public schools som Eton og Harrow, og den rollen har de fortsatt. Ca 45 og 40% av inntaket til Oxford og Cambridge kommer fra privatskoler – noe de også kritiseres for. Oxbridge-universitetene gir svært god trening i analytisk tenkning, samtidig som de oppdrar de unge til å finne sin plass i og akseptere et system der noen har privilegier, andre ikke. En rekke ritualer, som May Balls, trener de unge i de sosiale vanene og konvensjonene som hører eliten til.

At Cambridge tar inn flere studenter fra offentlige skoler kan ha en sammenheng med at universitetet har større tyngde i naturvitenskapelige fag enn Oxford har; det vil altså tiltrekke seg flere ungdommer som er på jakt etter en god naturvitenskapelig utdanning, og ikke utelukkende et diplom fra Oxbridge. Et diplom fra Oxbridge er nemlig for mange kun et første steg på karrierestigen, og hva man faktisk studerer, er underordnet. Det er ikke uvanlig å studere ”Medieval English” eller ”History”, for så å få seg jobb i en investeringsbank eller et annet firma i The City. Hvis du har gått på Oxbridge, er du inne i varmen.

Man kan spørre seg hvorfor det å jobbe i City framstår som så attraktivt, og svaret er uten tvil ”høyt lønnsnivå”.

Dette bringer oss til det andre leddet i forklaringen: situasjonen i engelsk økonomi. Denne er ikke spesielt god, og økonomien er i alt for stor grad avhengig av nettopp The City og Londons rolle som globalt finanssentrum. Oljeinntektene på 80-tallet ble ikke investert, men brukt til å finansiere Thatcherepokens jappetid og skatteletter, og den industrielle ryggraden i engelsk økonomi ble svekket til fordel for forbruk og finansiell akrobatikk. Dette fører til en situasjon der foreldre er bekymret for sine barns fremtid, og av den grunn forsøker de å hjelpe dem til å hevde seg i konkurransen med andre barn om billetter til det som virker som en trygg fremtid – en plass på et av eliteuniversitetene. Derfor investerer de i barnas utdanning, siden nåløyet er trangt og ikke alle kan gå på Oxbridge.

I mine øyne sier dette mer om situasjonen i et samfunn med sterke klasseskiller og en svekket økonomi, enn det sier om kvaliteten på undervisningen i offentlig skole i England, og jeg kan ikke se at overføringsverdien til en norsk virkelighet er særlig stor.

Til syvende og sist mener jeg at et samfunns evne til å skape gode levekår for borgerne handler om mye mer enn utdanning. Av egen erfaring – jeg har en B.Sc. fra Manchester og en M.Phil. fra Cambridge – kan jeg si at engelske studenter har kommet kortere i sin modning enn norske, noe jeg setter i sammenheng med den store friheten og det store ansvaret norske barn får gjennom oppveksten. Dette, sammen med stor grad av tillit (”nordmenn er naive”) og moderate sosiale forskjeller, gjør at man kan fokusere mer på å produsere, utvikle sitt potensiale,  og å være konstruktiv, enn å på å forsvare sin posisjon på klatrestigen med nebb og klør. Dette er i mine øyne en ekstremt vesentlig verdi som gir et mye større bidrag til samfunnet enn en eliteskole eller to. Som navnet tilsier, er eliteskoler beregnet på eliten – de som har oppkastet seg til å styre over resten. Se heller til Norge, Matlary.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: