Et samlet IT-Norge er kritiske til AKSON-prosjektet, eller med andre ord “ikke gjør det på denne måten”.
Likevel turer Direktoratet for e-helse frem.
KS støtter Direktoratet. Men etterpå er det langt mellom støttespillerne.
Næringspolitisk er det vanskelig å forstå tilnærmingen, som med stor sannsynlighet vil ende opp med å favorisere én stor utenlandsk aktør.
Fra ståstedet til IKT-arkitektur er det liten støtte å hente. Alle tilsvarende prosjekter har feilet internasjonalt. 100%. Hvis pasienten dør av behandlingen, må den avsluttes. Medisinen må seponeres når dødeligheten er så høy som dette.
Diagnosen av pasienten er overflatisk. Han har det vondt, klager over smerter her og der. Bandasjen gnager, sier han. Eller mangler helt og holdent. Løsningen: en bandasje som dekker alle behov. Alle. En magisk bandasje. Hvordan denne skal se ut, eller hvori magien ligger, kan ikke Direktoratet svare på.
Det vi upresist kaller “Journal” er et produksjonssystem som må være tilrettelagt for lokale forhold. Den medisinske delen (pasientjournalen/EPJ) er forsvinnende liten sett ved siden av logistikk, økonomi, organisasjonsstruktur og roller; roller som varierer avhengig av organisering.
TIlgangsstyring vil bli kritisk og er tett knyttet til profesjoner, organisatorisk tilhørighet og turnus, og det siste betyr at turnusssystemer må integreres. Så har vi allehånde brevmaler, lokale integrasjoner, osv.
“EPJ” er bare en liten del av dette, “PAS”-delen dominerer fullstendig.
Den snakker ingen om.
AKSON kan best forstås sosiologisk og økonomisk.
– KS trenger økonomisk bistand og politisk bistand fordi de har underinvestert på området og leverandørmarkedet reflekterer dette (mikroskopisk, amatørmessig).
– Direktoratet for e-helse forsvarer sin posisjon og eksistensberettigelse og store budsjetter
– Departementet? Aner virkelig ikke. Snodig at Høyre som er næringslivspartiet vil nedlegge hele den norske helse-IT-bransjen.
schoutbynacht 