I Heggelikroken på Kolsås, der turstien begynner, der gartneriet i sin tid stod, går en bro over bekken.
Vi ser den og undres over hva en slik vakker bro gjør akkurat her? Den leder fra en gruslagt plass inn på en velholdt plen i en privat hage, og er bygget med gamle jernbanesviller og et vakkert smijernsrekkverk. Broen er svært dekorativ, javel, men inviterer til en trafikk som det verken er grunnlag for eller ønske om! Den er en slags bro til ingensteds – har jeg tenkt.
I dag snakket jeg med broens opphavsmann. Da hans datter var liten, for mer enn 40 år siden, bygget han den første broen for at hun lettere skulle kunne være sammen med gartnerens hjertesyke datter. Den opprinnelige broen var noe enklere, men fylte sin rolle. Den hjertesyke jenta døde på operasjonsbordet da hun var omlag 12 år gammel.
En ny bro ble bygget noe senere; kanskje et flott smijernsrekkverk dukket opp hos en skraphandler og sådde frøet til nyskapningen.
For den som kjenner dens historie står den der som et minnesmerke over gammelt vennskap .
schoutbynacht 