For ca 45 år siden besøkte en liten gutt på 13 sin tante og onkel i Oslo. Sørkedalsveien, kan det ha vært. Han kom fra Bergen og likte T-baner, så en dag tok han T-banen til endestoppet på Lambertseter eller Bergkrystallen. Dette var før tunnellen under spikersuppa bandt sammen øst og vest, så han må ha spasert et stykke forbi Stortinget. Den gangen var også stasjon på Volvat og Valkyrieplass! Det var tider.

Gutten var vokst opp i et kritthvitt Norge, der de eneste innvandrerne bodde i Oslo, og de var “fremmedarbeidere”. Selv om de ofte var fra Pakistan, var de ennå ikke muslimer, og Mustafa-brevet kom først noen år senere i 1987 – les om det på Wikipedia.

Likevel: fremmedarbeiderne laget mat som luktet rart og lot ungene fyke rundt om kvelden, forlød det. Men trikk og bane, det kunne de kjøre. Bare det ikke ble for mange av dem!

I Bergen var det bare øsregn, oljehyre og eksos fra de gule bussene. Malingen på de hvite husene var slitt og all tungtrafikken dundret gjennom byen. Ingen rimelige polske håndverkere hadde ennå malt ett eneste strøk.

På fisketorget svømte levende fisk i kummene, og guttens farmor handlet sei hos dem til plukkfisk – nesten uten ben! Og surret sei: sei, gulrot, purre og litt sitron.

Per sin storesøster – Wenche – hadde trange jeans, røkte, og klippet hår på en salong som het Hårek, rett ved ett av 11-erens stopp i sentrum. De sosiale problemene hadde Norge dyrket frem selv og plassert i blokkene i Vilhelm Bjerknes’ vei, slik at guttens tante fikk dem i sine klasser. Vent, de første innvandrene var kommet, og tante laget et lite hefte med introduksjon til Norge, fra Hellig Olav og fremover. Nokså naivt sett fra 2025, men fra et godt sted.

Så gutten dro over fjellet med sedvanlig godt hjerte – han var speider – og nysgjerrighet.

På Lambertseter, la oss anta det var der, kom T-baneføreren ut av sin kabin og trakk litt frisk luft, og gutten skred til verket. Siden skrev han stil om opplevelsen. Noen punkter står tilbake – at han var fra Pakistan. At han tjente ca 4500,- i måneden (etter skatt?).

Gutten skrev at han håpet t-baneførerens barn ville ta utdanning i Norge og få godt betalte jobber.

Og noe sier meg at det fikk de.

Gutten er fortsatt speider.