Jeg har tatt en titt på Nølands bok jeg også, og er enig i at den er pedagogisk, og iblant tendensiøs. Vi som har fulgt Nøland en stund vet at han liker tunge ting som går rundt (roterende masse) og er skeptisk til sol&vind, og at han er glad i kjernekraft.

Her kommer et historisk morofaktum:

Ubåtene som ble brukt under 2. verdenskrig var i virkeligheten dieseldrevne overflatefartøyer som kunne dykke ved behov. Under vann gjorde de 7 km/t og hadde begrenset rekkevidde.

Mot slutten av krigen utviklet tyskerne  – i kjent stil, vil jeg si – type 21, «Elektroboot». Dette var den første ordentlige ubåten: den hadde store batterier og kunne gå fort under vann. Og den hadde den umiskjennelige ubåtformen alle moderne ubåter har.

På samme måte er verdens fremtid elektrisk og det gjelder i høyeste grad kraftsystemene. De vil være radikalt annerledes enn fortidens, og mye mer sammensatte. Ingen vil savne Nølands diesel-ubåter stabilisert av roterende masse; fremtiden handler om kraft-elektronikk, som Nøland må formodes å kunne en god del om?

I dag får verden ca 20% av sin energi fra elektrisitet, mye via kull og olje. Av de 20% er 10% kjernekraft fra 404 kraftverk (35 år gamle i snitt), altså 2% av verdens energiforbruk. Kan kjernekraft skalere til å bli en vesentlig bidragsyter? https://www.worldnuclearreport.org/

Nøland forklarer prismekanismene i kraftmarkedet på en super måte. Og det fikk meg til å tenke at det er katastrofe for business-caset for kjernekraft, sammen med variasjonen sol/vind bringer med seg.

(Nøland bruker plassene i en konsertsal som eksempel. Hvis elmarkedets mekanisme gjaldt der, ville de billige setene selges først, men hvis det ble helt fullt og VIP-plassene ble solgt ville prisen for VIP plutselig gjelde alle setene. Analogien svikter litt fordi setene har ulik verdi, mens strøm er strøm).

Resonnementet ser slik ut:

Vi begynner med en miks der det er bittelitt sol og masse kjernekraft. På grunn av at prisen settes etter “merit order” der høyeste pris som blir avtalt setter prisen alle selgere får, vil i dette tilfellet kjernekraft sette prisen. Prisen på kjernekraft vil gjelde alle produsenter. Solkraftverket får samme høye pris som kjernekraftverket, og tjener penger som gress. Markedet merker seg dette; noen med penger bygger da solkraftverk for å få sin del av kaka. Energimiksen endrer seg, og plutselig dekker solkraft hele behovet mitt på dagen. Kjernekraftverkets energi er overflødig i mange timer. Men kjernekraftverket bør ikke reguleres ned, det forkorter dets levetid pga uttrøtting av metall (samme gjelder kullkraft). Så her må strømmen selges med tap, evt negativ pris. Kjernekraftverk bør uansett ikke kjøres opp og ned fort pga de kjernefysiske prosessene. Kjernekraft må kjøre 24/7 på full kapasitet, både teknisk og finansielt (ellers ryker alle kalkyler).

Så nå sliter kjernekraftverket. Og grunnen er enkel: det er for dyrt å bygge og for dyrt å drive. Og det er før vi snakker om hele verdikjeden fra gruve via anrikning til endelig deponi. Nøland er innom dette, men går ikke i dybden (sorry). Som Nøland skriver finnes det kun ett (1) dypdeponi i verden, Onkalo/Olkiluoto i Finland, det tas kanskje i bruk i år. Da er vi 500 meter under bakken.  Hva det har kostet, vet jeg ikke.

Mitt poeng, om noen lurer, er ikke å være for eller mot kjernekraft. Jeg ber bare om at vi ser hele bildet, ikke villedende bilder som at «alt avfallet i verden får plass på en fotballbane». Det kan godt være, men det er ikke et sted du sender ungene for å spille fotball. For da dør de maks to uker senere (gammastråling fra fisjonsprodukter som Cesium-137 og Strontium-90).

Til slutt: Energiewende handler også om å bli uavhengig av russisk uran, russisk gass, amerikansk og norsk gass, og olje. Virker smart på meg