Archive | erotic RSS feed for this section

Weather report

1 May

Det var en uke siden det hele var over. De siste krampetrekningene av russefeiringen var allerede kun et blekt minne bak videregående eksamens tykke gardin da de siste vitnemål, de siste klemmer, de siste lykkeønskninger og de siste “ses snart” ble delt ut.

Faglærer med lektorkompetanse Nils Sønderlev kunne se frem til åtte uker med fri fra daglig kontakt med søtten-atten-nittenåringene, fra evalueringer, lekseretting, planlegging, elevsamtaler, koordineringsmøter, pulverkaffe og nøkkelost. Skjønt, nøkkelost kunne han holde frem med, men han kunne i alle fall nyte en skikkelig kopp kaffe til den der han satt i sin åpne kjøkkenløsning og så ut på bølgene som rullet mot stranden. Mellom huset hans og stranden gikk en smal grusvei rammet inn av høyt, ujevnt grøftegress, og annen vegetasjon enn stritt gress var det ikke å se på denne siden av huset. Innover land, på lé side, vokste en lav glissen skog i den sandrike jorden.

Nils bladde distré i lektorlagets månedsblad. Han merket at det han leste ikke gikk inn. Han var for rastløs. Han var rett og slett rastløs! Tiden gikk sakte, sto nærmest stille. Det var to uker til han skulle overta ungene fra Birte, og han hadde ikke planlagt noe for denne mellomperioden under den feilaktige antagelsen at hvile ville være godt etter året som var gått, som hadde blitt innledet med skilsmisse og siden hadde vært anstrengende på de aller fleste fronter.

I løpet av uken som var gått hadde han hatt rikelig tid til å tenke over sin nye situasjon, og denne hadde på merkelig vis blitt mye mer tydelig for ham nå som den daglige rutinen var brutt opp. Fraværet av hektisk hverdag lot det hele tre fram med klare konturer. Nyskilt. 41. To barn som bodde hos Gitte. Lite hus på stranden. Lektor i matte i videregående. Seksuelt og følelsesmessig frustrert. Konflikt med rektor og inspektør. Avstandsforelsket i Marianne, 19 år og én måned.

Det siste var en dårlig bevoktet hemmelighet, men det var ikke årsaken til at han var skilt. Ekteskapet hadde vært på randen av sammenbrudd i mange år, og det måtte gå galt før eller siden. Alt som manglet var en utløsende faktor, et skudd i Sarajevo. Det trengte ikke være et skudd en gang, en sprettert ville kunne være nok om den traff rett. Da konflikten på skolen toppet seg og Nils ble enda mer gretten hjemme og rektor møtte Birte på kroen og de drakk seg til gode venninner og rektor la ut om hva Nils hadde sagt og gjort, da rullet ballen, og den lot seg ikke stoppe. Ingen av dem ønsket heller å stoppe den, men Nils fikk den lille seieren det var at det var Birte som til slutt sa “stopp” og hev ham ut. Hun kunne ikke være gift med en sånn mann lenger, og var han ikke forelsket i hun der i anden gym? Knapt nok myndig!

Forelsket eller ikke, det visste Nils knapt selv, han hadde sett så mange nydelige piker opp gjennom årene fra plassen bak kateteret, og den intimiteten som lå i lærer-rollen, og den avstanden som den også innebar, hadde den virkningen på ham at spørsmålet om tiltrekning ble underordnet. Den var der eller ikke, som en naturkraft, han registrerte det, fokuserte så på oppgavene. Men han hadde sikkert glodd på henne i et øyeblikk da alle satt og regnet, og så blitt overrasket av et løftet blikk fra henne, og rødmet. Det hadde han sikkert. Noen kunne jo ha sett det.

Uansett var hun kjæreste med Fillip i parallellklassen, hva hun så i ham var ikke godt å si, og hvis hun kunne like Fillip så godt, var hun neppe noe å samle på in the first place. Fillip. En streber. Greit begavet, javel, fra en god familie, penger nok, good-looking. Velkledd. Fagkrets som pekte i retning av jus eller finans – jobb i the city. Marianne var så mye mer enn det! Nils hadde henne i matte, best i klassen med god margin, og han visste at hun hadde stor bredde, god i språk, i samfunnsfag, i gym! Hun var en god mellomdistanseløper, ville knust ham på 3000 meter, det var han sikker på. Elevrådsleder i andre og tredje, satt i samarbeidsutvalget. Nils hadde møtt henne der hver måned i ett år. Ting ble ikke bedre av det.

I samfunnsfag hadde de hatt et prosjekt om sosiale medier, og derfor var de blitt venner på Facebook. Kunne eller burde elever og lærere være venner på Face? Konklusjonen ble visst nei. Siden hadde hun glemt, eller i alle fall latt være, å stryke ham fra vennelisten, og dermed kunne han følge med i livet hennes uten at det ble for tydelig. Han stalket henne i det stille. Dermed visste han før mange at det ble slutt med Fillip i eksamensperioden. Trøstemeldingene haglet inn på Face. “leit da :-(“ osv. Han fikk lyst til å skrive “sannelig på tide” men holdt seg fra det.

Denne formiddagen, da han bladde i lektorenes månedsblad, populært kalt “klagemuren”, tenkte han en del på nettopp Marianne. Han hadde sett henne senest i går. Overraskende nok var hun hjemme – tydeligvis, i og med at han løp på henne da han var ute og jogget. De møttes på den smale stien noen kilometer fra hans eget hus, og utvekslet bare et “hei”. Han løp videre med en tung følelse i magen, et sug, han skulle ha snakket mer med henne! Men det hadde kommet så brått, stien gjorde en sving rundt et lagerbygg av betong helt nede ved sjøen. Plutselig var hun der, så var hun forbi. Skitt! Hvis de hadde møttes i åpent lende, og han hadde fått tid til å forberede seg, så kunne de slått av en prat!
Så snart han kom hjem sjekket Nils Facebook. Etter litt leting kom han til roten til hennes nærvær her i den søvnige hjembyen: charterselskapet hun skulle vært på Kos med hadde gått konkurs dagen før hun skulle reise. Facebooksiden deres var nå satt passiv, men en rekke mishagsytringer kunne ennå leses fra de dagene kommunikasjonsstaben hadde forsøkt å holde fortet på Facebook, og Marianne hadde vært inne og “liket” en melding eller to. Deretter trøstet hun og venninnen Lise hverandre og lovet at de skulle ta det igjen en annen gang.

Nils ryddet bort nøkkelosten og helte i seg den siste kaffen. Han tittet ut. Været var i ferd med å slå om. Fra solskinn og et par og tyve pluss forverret været seg foran øynene hans. En tykk sort byge kom rullende inn, slukte solen, pisket opp sjøen, og sendte termometeret ned i femten grader. Så kom regnet og deretter en haglbyge. Langs stien kom en skikkelse joggende, nei, løpende, i shorts og t-skjorte. Vedkommende var gjennomvåt, det var det ingen tvil om. Konturene var lite tydelige gjennom regnet, og verandadøren var full av regndråper som begrenset sikten. Skikkelsen brøt av fra stien, løp gjennom porten i gjerdet, og kom rett mot Nils. Det var Marianne. I neste nu banket hun på verandadøren, dro selv i håndtaket og skjøv døren til side, og kom inn. Marianne sto foran ham, våt til skinnet. Brystvortene var særdeles tydelige gjennom en hvit t-skjorte, de blå løpeshortsene hennes var trange fra før og klebet seg til huden. En ange av regn og vaskemiddel sto om henne, det våte håret hennes luktet sjampo. En dam vokste rundt skoene hennes. Hun så den. “Unnskyld”, utbrøt hun, det kom en byge og jeg ble så kald, og så husket jeg at du bor her.

Husket, tenkte Nils.

“Det gjør ingenting”. Hun hadde gåsehud.

“Du trenger en varm dusj.”

Å, intimiteten! Hun vred av seg skoene og sokkene og satte dem ut på verandaen, en manøver som ga ham plenty mulighet til å studere lårene hennes, senene på innsiden av knærne, leggene, føttene (str 38?), formen på enden hennes, nakken over t-skjorten.

Så trippet hun inn fra vinterhaven, inn i gangen der han pekte, og inn på badet.

“Du finner et håndkle i skapet til venstre”

Så var hun borte, lukket inne, han hørte vannet renne, visste at hun sto helt naken der noen ganske få meter fra ham, og det føltes som mange mil. Han kunne ikke godt gå inn og dusje med henne.

Eller kunne han?

Så aggressiv var han tross alt ikke.

I stedet hentet han tøy inne på soverommet. Det var mer som en alkove, delt av fra vinterhaven/stuen med en bokhylle fra gulv til tak og et tykt forheng som holdt ute besøkendes blikk og morgenlyset. I en nettingkurv fant han et sett treningstøy – bukser og langermet skjorte i myk bomull. Truser? Det fantes ikke.

Utenfor badedøren stoppet han. Vannet rant. Han åpnet døren på gløtt, la tøyet inn, ropte “her er noe tøy”, og gikk og satte på tevann. Han ventet. Vannet sluttet å renne på badet. Tevannet kokte. Hun kom ut av badet med håndkleet hans rundt hodet, iført hans treningsdrakt. Den var for stor, men ikke mye. Han visste hun var naken under, og at hun kunne kjenne bomullstoffet mot enden og mot brystene, og en naken følelse i skrittet siden det ikke var noe stoff som klemte mot huden og hindret luften i å sirkulere. Hun så på ham, og leste tankene hans, det var han sikker på.

Han rakte henne et tekrus uten å si noe, og bladde i en spilleliste på iPaden. En berøring av glassflaten, og så kom Weather Report ut av en høyttaler i bokhyllen.

“Er ikke du mer typen til platespiller”, spurte hun ertende.

“Den er til reparasjon”, svarte han.

Hun ble usikker.

“Du tuller!”.

Uten å si noe gikk han bort til bokhyllen og begynte å bla i en en rekke LPer som stod nederst. Han kom tilbake til henne og ga henne en LP med Weather Report.

“Det er denne vi hører på”

“Den er ikke noe å danse til”

Hun så direkte på ham over tekoppen. Munnen var skjult. Blikket var lurt.

“Så la oss hoppe over dansingen”, tenkte han.

“Så la oss hoppe over dansingen”, hørte han en stemme si. Det var hans egen.

Hun satt på en høy krakk ved den lange brede platen som var spiseplass. Han stod tvers over for henne, og nå gikk hun de to skrittene rundt den avrundede enden av platen og kom bort til ham. Uten videre la hun armene rundt ham og kysset ham.

De kysset hverandre forsiktig, undrende, tørt, prøvende. Øynene hennes var rett i hans, håret hennes var vått og fuktet dem begge. Hun luktet friskt, og han var urolig for at han luktet gammel geit.

Hun la nesen inn mot halsen hans.

“Du lukter godt”

Han trodde henne, og kysset henne med mer kraft. Hendene hans holdt henne fast, søkte inn under skjorten til den bare glatte huden på hennes korsrygg. Hun var slank. Han ble svimmel av glede. Han åpnet en propp og lot verden renne ned i avløpet, alt som fantes nå var hennes svale, myke rygg og stadig varmere lepper og pust. Han kunne ikke la være å føre hendene ned under strikken i buksene hennes – som var hans  – og stryke den myke enden hennes. Hun lå, hang, sto helt inntil ham, kyss på kyss. Det var satans godt å kysse henne, kåtheten brant i ham, lå hard og tydelig mellom dem. Hun flyttet seg litt sideveis og gned seg mot låret hans, sukket litt.

Hva nå? Ville hun elske med ham? På ordentlig? Hva med prevensjon? Han hadde nok med de to han hadde … skulle han bare komme inn i henne her, stående, dyrisk? Han hadde spørsmål som bare hun kunne svare på.

“jeg er på pillen fortsatt”, sa hun lavt. Nils hørte referansen til Fillips penis, men klarte å skyve den unna, godt hjulpet av hennes neste trekk. Hun vrikket seg ut av treningsbuksens ene ben uten å slippe ham for mye, så løftet hun høyre ben og støttet det mot den horisontale avstiveren som knyttet sammen de fire bena på den høye kjøkkenkrakken. Hun lente seg bakover og skjøv underlivet fram, grep lemmet hans og styrte det mot åpningen sin. Nils knakk litt i knærne for å komme lavt nok og søkte den rette vinkelen med hoftene. Han begynte å presse mot henne. Det buttet i mot. Fingrene hennes var der og hjalp til. Au – hun var uforsiktig med en spiss negl. Der! Nå var han på rett plass og begynte å lirke seg inn i henne. Blikket hennes var der, rett i hans. Hendene bak rompen hans – buksene hans var bare såvidt nedenfor enden. Men en jevn bevegelse klemte han seg helt inn i henne, fikk rettet bena litt, lårene verket. Det sprengte på noe helt vanvittig, en panikkartet følelse spredde seg i ham. Nei, ikke nå! Han støtte inn og ut av henne noen ganger til, så visste han at han var over tippepunktet. Orgasmen kom deretter lynfort. Nærhet og romantikk vek plassen for en flom av væske, han kom og kom og kom, det var som han skulle revne. Hun så på ham, en viss distanse nå, eller moderlig medynk, det blikket kvinner har når de tar i mot alt hvad han har givet etter først å ha sluppet dem inn, latt dem synke mot, inn, i sine varme skjød. Søte, rare menn, så ivrige, og så mister de kontrollen, og så er det over, og de er glade, takknemlige, som valper som har fått en overdose melk.

Hun holdt ham rundt hodet.

“har du lengtet sånn etter meg”

Hun hadde ment det som en spøk, men i det samme hun sa det, mens hun sa det, endret ordene innhold og ble fylt av alvor.

Nils begynte å gråte. Han kjente at her var det mye gråt på lager, så han klemte av før det utartet. Han smilte gjennom tårene.

“ja, jeg har lengtet”.

Han frigjorde seg, korken glapp ut og det rant ut av henne, rett ned på gulvet. Hun fniste. “dagen for de våte gulv!”

Han sa ikke noe, tok henne i hånden, dro eller leide henne inn i sengen, hun satte seg lydig ned og han vrengte av henne toppen og begynte å kysse ryggen hennes, nakken, brystene, magen, lårene. Han var i en merkelig sinnstilstand, kåt, salig, på gråten. Nullstilt. Hun var like deilig som han hadde drømt om, og han måtte erkjenne at han hadde drømt. Han kjente lårene hennes allerede, knehasene, enden. Til og med kjønnet virket velkjent, glatt, trimmet, vått av henne, vått av ham. Han fikk slikke henne litt, men hun ble ensom, dro ham til seg, kysset ham.

“ble du ensom?”

Han gikk og hentet tekoppen hennes, ennå godt lunken, nesten varm. Hans opplevelse av tid var tydeligvis forskjellig fra naturens. Han kjente blikket hennes på ham da han gikk over gulvet, begge veier. Det gjorde ham ingenting – ingen hadde noe å utsette på det de så, enten det var bakfra eller forfra. Birte hadde ofte anklaget ham for ekshibisjonisme, en anklage han selvsagt avviste, og som like selvsagt var fullstendig berettiget.

De satt i sengen og drakk av den samme tekoppen, dekket av et tynt laken.

Kyssene smakte te.

“La meg vise deg et triks”, sa Nils.

Han la en hånd mellom lårene hennes, kjønnet hennes var deilig oppsvulmet og glatt, han avholdt seg fra å hviske noen vulgære ord i øret hennes. Han masserte henne over hele kjønnet og øverst på lårene, kjente at hun reagerte, zoomet inn på området øverst, rett under der leppene møtes, og masserte det. Det virket, hun nøt det. “fortere” hvisket hun. Han gned henne fortere og fortere. Måten hun reagerte på fortalte ham at dette var velkjent terreng for henne. Hun ga seg hen og lot ham ta henne helt inn til klimaks, et klimaks som varte og varte, hele kroppen hennes stod i spenn, ansiktet som en grimase. Så skjøv hun hånden hans vekk – det gjorde visst vondt – og smilte, litt glad, litt brydd.

Han kysset henne på kinnet.

“ingen kommentar”, smilte han.

“mr seen it all before, hva?”

“noe sånt. Noe skal man vel ha for å være … “ han ville ikke si “gammel.”

“erfaren” foreslo hun.

“Nettopp. Erfaren”

Han lurte på om Marianne var like bevisst aldersforskjellen som han var.

En stund til lå de der og han strøk henne lett over hele kroppen. Det var deilig meditativt. Regnet hadde stoppet for lenge siden, og solen lyste opp huden hennes og varmet den.

“jeg går nå”, sa hun rolig.

Hun kledde på seg det våte løpetøyet og våte sko, og skjøv verandadøren opp. Ute dampet det fra bakken, solen brant som om den ville unnskylde seg for pausen litt tidligere, og det var ingen fare for å fryse.

Nils så etter henne der hun løp nedover stien, sørover langs stranden. Som en gaselle, tenkte han.

Da han skrudde av musikken kom lokalnyhetene opp på iPaden.

“Det varslede tordenværet lørdag formiddag slo til med enda større styrke enn antatt. To biler skadet av veltet tre i kommunesenteret”.